Drikkevann ufiltrert fra «verdens reneste innsjø» – en risiko

Den nordlige enden av Skaneateles Lake

Den er kjent som den vakreste, den høyeste og den reneste av innsjøene i Finger Lakes distriktet i staten New York, en region som også er blitt kjent som en av USA’s beste vinproduserende distrikter. Skaneateles Lake, ligger lengst øst av de store fingrene, rett sørvest for storbyen Syracuse. Det er et umåtelig vakkert område, med stolte innbyggere som passer bedre på byen sin, husene sine og markene sine enn noen andre steder vi har vært på denne reisen. Byen befolkning fordobler seg om sommeren, og vi skjønner hvorfor.

Det er storbyen Syracuse, med nesten en million innbyggere, som bruker vannet fra innsjøen som drikkevann, ufiltrert! Hvordan tør de det, når det er så mange risikoer for forurensning?

Vi har denne uken vært ved Skaneateles Lake og sett med egne øyne hvor rent vannet er. Det er som den klareste kilde ved isbreen, man kan se bunnen krystallklart der nede i det kjølige (og nå i vinterhalvårdet, iskalde) vannet. Det er 17 forskjellige fiskeslag i vannet, og vi så hvordan isfiskere sto på isen og trakk både ørret, regnbueørret og laks. Men, vi så ikke en eneste vannplante!

Årsaken til at Skaneateles Lake er en slik krystallklar sjø, er at den er oligotrofisk innsjø, dvs en innsjø med lav produktivitet. Det betyr at det er lite karbondioksin i vannet, slik at ikke planter eller alger trives særlig godt. Men, det gjør altså fisk, slik som ørret som krever kaldt oksygenrikt vann for å overleve.

Så langt en sann idyll og det perfekte drikkevannsreservoar. Men, det er også mange trusler som myndighetene må håndtere og monitorere for å ivareta god drikkevannskvalitet. Disse finner du ikke i turistbrosjyrene, men vi har funnet frem til noen av dem:

1. Viral Hemorrhagic Septicemia (VHS) viruset

VHS viruset er et dødlig virus som i de siste årene har spredd seg til flere av Finger Lakes, oppdaget i 2007 i Skaneatles Lake. Det forårsaker røde flekker som ligner hemoroider på fiskenes utside, og på de indre organener. Fiskene dør fordi de indre organene svikter. Viruset kan spres på mange måter, og en av dem er ved at agn som benyttes i en infisert innsjø også brukes i innsjøen ved siden av. Fugler og dyr som ernærer seg av infisert fisk, kan spre viruset gjennom avføringen.
VHS viruset er ikke skadelig for mennesker, men kan forårsake massiv fiskedød.

Fisk infisert med VHS virus utvikler hemoroidelignende utslett

2. Utslipp fra to-takts motorer

Båter på den store innsjøen forurenser, spesielt er det uforbrukt bensin fra totaktere som har sluppet ut i vannet. Det er nå innført forbud mot totakts utenbordsmotorer i Lake Skaneateles.

3. Tilsig av gjødsel og næringstoffer fra landbruket

Dette er en klassisk trussel for våtmarksområder. Landbruket er avhengig av tilførsel av gjødsel, nitrogen og ugressdrepere for å få utbytte av jorda. Et alternativ er å drive økologisk jordbruk, men så langt er ikke staten New York kommet. De siste årene har det ved flere anledninger, når det blåser fra en bestemt retning, dannet seg et skum på overflaten av innsjøen, som forskere bekrefter kommer fra tilsiget fra jordbruket.

Myndighetene har 16 personer i fullt arbeid for å overvåke de 2000 eiendommene rundt innsjøen.

4. Invaderende planter

Akstusenblad og fiskedød

En plante som er oppdaget i Skaneateles Lake er Aktusenblad, eller Eurasian watermilfoil. Som navnet tilsier, hører den ikke naturlig hjemme i Nord-Amerika i det hele tatt, men er en invaderende art.

Akstusenblad vokser enormt fort, og kan lage stengler som er 10 meter lange. Slike planter skaper store mengde biomasse i vannet, øker ph verdiene og hever temperaturen. Følgene for eksisterende liv i sjøen kan bli store.

Akstusenblad blir i Skeneateles nå holdt under kontroll ved manuell luking, dvs at man rykker opp de plantene man finner, ved roten. Det er utviklet egne maskiner for slik luking, såkalt rotovasjon, maskiner som roterer rundt 10 cm under sjøbunnen og river opp røttene slik at plantene flyter til overflaten og enkelt kan samles opp.

5. Kjemikalietransport på vei

All lekkasje fra lastebiler som ferdes på veiene med tilsig til Skaneateles Lake, medfører øket press på renheten i innsjøen. Dette gjelder både lastebiler lastet med kjemikalier, men også avfallsbiler, septikbiler etc.

6. Lekkasjer på septiksystemer

Septiksystemer i områdene rundt vannet har fra tid til annen lekkasjer, noen kanskje også på permanent basis. Septiksystemer bringer med seg både gjødning og såpe/kjemikalier.

7. Lav vannstand

Den største trusselen mot renheten i drikkevannet er lav vannstand i innsjøen. Når vannstanden blir for lav, bortfaller tillatelsen til å ikke filtrere vannet. Det er derfor installert automatiske systemer for å regulere vannet og forhindre at det tappes mer ut enn det kommer inn.

All way stops – irritasjonsmoment eller ikke?

Et All Way Stop kryss i Oswego, NY

Alle som har kjørt bil i USA, spesielt på landsbygda har støtt på fenomenet All Way Stops. Det er et kryss der 2 veier krysser hverandre, og der man fra alle retninger møter et stopp skilt. Ideen er at man skal kjøre ut i krysset i den rekkefølgen man ankommer krysset. Dette er litt skummelt i starten, men etterhvert venner man seg til ideen.

Men hvorfor ikke bytte disse merkelige kryssene ut med rundkjøringer? Er det bare enda en særegenhet som amerikanerne holder fast på, som en motvekt om rundkjøringsmanien i sammenlignbare land som Storbritannia?

Fordelen med en All Way Stop er selvsagt at alle bilister faktisk stopper helt opp før man kjører ut i krysset. Man får et vegkryss der bilene har svært liten hastighet. Dette kan ifølge statistikk redusere antallet ulykker med inntil 50%.

Men, det er ikke noen effektiv trafikkmaskin, og derfor passer de best på landsbygda.

I dag kjørte vi gjennom et slikt kryss i byen Oswego, NY, der køen i den ene retningen var over 100 meter lang. Bare hver fjerde bil over krysset kom fra denne køen, og da forstår vi at dette blir irritasjonsmoment.

Her nærmer vi oss et All Way Stop i Auburn, NY

Istapper fra helvetet

Istapper er vanlige på husene her i området, slik som på
dette huset i et villastrøk i Auburn, NY

Etter noen dager her på landsbygda nord i staten New York, ser vi at amerikansk byggeskikk har et stykke igjen på å nå igjen norske bygningsnormer. Til tross for et hardt klima, med temperaturer ned mot 30 kalde, så er ikke, og da mener jeg overhodet ikke, verken reisverk og ikke minst isolasjon  dimensjonert for kulda.

Det er store istapper, større enn trollet på Hunderfossen, som henger ned fra takhjørnene. Livsfarlige saker å havne under om vinteren. Det er husiere i Norge som er bøtelagt for langt mindre.

Og ikke minst er det et energisløsing av en annen verden.

Vi fikk være med inn i et slik hus og kikket opp på loftet. Det er ingen isolasjon over loftet, dårlig lufting og kun 10 cm isolasjon mellom øverste etasje og loftet. Loftet var like varmt som oppholdsrommet.

Slikt sett skulle man tro det var marked for å selge isolasjonsjobber, med innsparing i energikostnader og redusert klimapåvirkning som argumentasjon.

Men husmarkedet i USA er annerledes i Norge. Der hvor vi har selveiere, er det i stor grad utleie av boliger i amerikanske nyer, ihvertfall i denne delen av landet.

Enn så lenge får vi derfor passe oss for hushjørner, gavlvegger og takrenner om vinteren. Å gå under disse trollene er Risky Business!

Bygdelokalet til Town of Ira, som ligger i Cato, NY, er det mest ekstreme
eksempelet på varmetap og istapper vi har sett på turen.

Hotellanmeldelse #3: Trist utgangspunkt, men stort hjerte

Best Western Kennedy Airport, 

Vi kom frem kl 3 på natten, norsk tid, og hadde ikke planlagt å bruke mye penger på en sovefabrikk ved flyplassen, ettersom hensikten kun var å få seg litt søvn før to dager i storbyen New York. Og førsteinntrykket var som ventet, ikke noe mer enn et kjedelig skall.

Men, da vi kom på rommet på Best Western Kennedy Airport, og oppdaget brevet fra General Manager på pulten, som uttrykte sin målsetning om å levere «a perfect 10» hver gang, ble jeg litt nysgjerrig. Om man kan klare dette med begrensede ressurser, da tyder det på god ledelse og et stort hjerte.

Men, jeg er skuffet! Og det er ikke bare fordi jeg synes amerikanske stikkontakter er talentløse…

Varmepumpen ser ny ut. Den står i vinduet (ettermontert) og bråker så mye av vi må dra ut ledningen for å få sove. Rommet blir umiddelbart kaldt. Baderommet har en strålepære i taket som eneste oppvarming, flisene er så iskalde at vi vurderer å ikke dusje før på neste hotell.

Frokostbuffeten på hotellet. Vi venter på eggene…

Den gratis frokosten det reklameres for, er latterlig i forhold til hva vi f.eks har opplevd på hoteller med tilsvarende antall stjerner i Østen, f.eks på Sri Lanka. Magert utvalgt, skranglede husgeråd og engangs-bestikk. Dette er liksom verdens mest velutviklede land?

Det er tydelig at de belgiske vaffeljernene var populære, for de var kontinuerlig i bruk. Et par amerikanske mørke damer svelget dem ned med store mengder krem fra tube. Kvalitetsfrokost. Ikke rart de kjolene bulet kraftig på feil steder.

Kjøkkendamen, ja vi kaller henne ikke kokka, hadde ikke verdens hyggeligste arbeidsplass, trangt og tungvint. Hun så sliten ut, og selv om vi forsøkte å være hyggelig mot henne, så smilte hun bare halvhjertet.

Men senga var god, og vi sov faktisk veldig godt, så det trekker opp helheten. Det var faktisk det vi kom hit for!

Så kjære General Manager: Bra forsøk, men dere nådde ikke helt opp!

Takk for oss!

Poeng etter Terje’s hotellskala:

Subjektiv opplevelse i øyeblikket: 4
Utnyttelse av hotellets fasiliteter: 4
Kult stæsj: 4
Mat og Service: 5
Kvalitet på madrass: 8

Sum: 25 (akkurat midt på treet)

Innbydende teppe med innebygd telehiv  på gulvet i iskald korridor

Men ingen slår amerikanerne på informasjon.
Selv skiltet til maskinrommet er teksten
på blindespråk
Brevet fra General Manager

En rotte, en sitron og en blodtørstig bakterie

Skipsfart og trusler mot menneskeheten
Artikkel 1 av 5

Adler von Lübeck er et eksempel på hanseatenes
båter, som hadde gitt dem muligheten til et utstrakt
handelsnettverk (og smittenettverk) i Europa

I denne første artikkelen om skipsfartens trusler mot menneskeheten skal vi sette fokus på skip og sykdommer. Skipene er friske nok, men det er utrolig hvor mye rart de drar med seg, hvor mye de skjuler mellom plankebordene og hvor mye uønsket som sniker seg med i lasten. Og selvsagt er det noe med selve konseptet sjøfart, det setter balansenerven på sterk prøve med påfølgende kvalme, grønne ansikter og roping på elgen over ripa.

Men en skarve sjøsyke er ingenting mot det som skjedde i 1349, da bakterien Yersinia pestis kom sjøveien med hanseatiske sjømenn til norskekysten. Den encellede mikroorganismen spredte seg via rotter, lus og lopper, og de smittede var ganske sikre på en grisete død noen dager senere. Svartedauden er en av verdensshistoriens verste pandemier, og pandemier benytter ofte sjøgående transport for å krysse verdenshavene.

Så, 200 år senere, skjer et av verdenshistoriens største oppdagelser. Genoveseren Christopher Columbus oppdager «India» på andre siden av Atlanterhavet. Med sine 3 skip, ankommer han det som nå er øya Hispaniola i oktober 1492. Det han ikke visste, var at med på lasset var mengder av smittestoffer som europeeerne var immune mot, men som den innfødte befolkningen på det nye kontinentet ikke kunne stå imot.

Noen historikere mener at så mye som 90% av den innfødte befolkningen avgikk med døden som følge av kopper, meslinger, tuberkolose og influensa. I 1517 var det bare 14000 mennesker av Arawak indianerne igjen, av den opprinnelige befolkningen på 250 000 mennesker. Dette er historiens verste pandemi, verre enn svartedauden, og verre enn alle andre pandemier i de 500 år siden den gang.

Det sies at stanken fra slavskipene kunne kjennes en
nautisk mil unna. Forskere på bakterieinfeksjoner kunne
gjort seg rike og berømte ombord på et slikt skip

Utallige skip har lagt ut på ferden over Atlanterhavet siden den gang. Det første norske skipet het Restaurationen, var full av kvekere, og kom til New York i 1825. I disse hundreeårene var det mange sjømenn som led sterkt under mangelsykdommen skjørbuk. Vi vet nå at sykdommen skyldtes mangel på C-vitamin, og begynnelsen til slutten for dette fenomenet var i 1747, da skotten James Lind ga en sjømann en sitron. Mannen kviknet til som bare det!

Slaveskipene var ivrige kryssere av atlanteren, og heller ikke disse transportene var uten alvorlige smittsomme sykdommer. Dysenteri er en sykdom som smitter under dårlig hygieniske forhold, spesielt der mennesker lever tett oppi hverandre. Den fører til alvorlig diare, og senere til døden. Høy dødelighet. Blod, avføring, innestengt luft, dårlig vann, svette og feber, forholdene under dekk på et slikt skip var neppe spesielt hyggelige. Og slaveskipene sørget i tillegg for at nye kontinenter delte broderlig på nye smittsomme sykdommer på hver sin kant.

I våre dager er transporten på havet viktigere enn noen gang. Vi fortsetter å dele bakteriefloraer, vi transporterer uønskede dyrearter over havet uten å vite det, og vi samler store folkemengder ombord på stadig større fartøy.

Størst av dem alle er cruiseskipene.

Disse velferds-mastodontene, med spa-anlegg, shoppingmuligheter, michelin stjerner og norske kapteiner, frekventerer hvert hjørne av verdenshavene, men ikke uten at alvorlige smittsomm sykdommer følger i kjølvannet.

Shigella flexneri, den mest agressive bakterien som er
påvist på cruiseship

En bakterie som særlig har vist seg å være agressiv er Shigella flexneri. Dette er en bakterie som er resistant mot antibiotika, og som har brakt flere fotball-lag på sykehus de siste årene. Forskning viser at et cruiseskip har rikelig med toaletter for passasjerer, men de som lager all maten må dele på et minimum av våtromsfasiliteter. Særlig i kombinasjon med sjømat, seafood, oppstår det da kraftige infeksjoner med hissige, resistante bakterier. Kanskje ikke dødelig, men når tusenvis av passasjerer rammes, og sykehusene fylles med titalls pasienter etter hver tur, da er det ille.

Moralen er, skal du ombord på skip, så holder du øynene på horisonten, drikker forseglet flaskevann, unngår sjømat og sørger for god håndhygiene.

Og må du til rekka for å spy, tisse eller tømme deg på andre måter, husk å finne lovart (vindstille) siden. Det motsatte er så lite hyggelig at vi ikke tar det med her.

God tur!




Linker med bakgrunnsinformasjon:
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1497653/pdf/15219800.pdf
http://cid.oxfordjournals.org/content/29/4/737.full.pdf
http://omrf.org/2013/10/10/columbus-brought-more-than-ships-to-the-new-world/
http://www.learnnc.org/lp/editions/nchist-twoworlds/1866
http://4thebest4e.tripod.com/id15.html