Brisling, Bamblemakrell og norske korallrev

Brislingfiske med snurrevad

Artikkel 2 av 5 om skipsfartens største trusler mot menneskeheten. Temaet denne gang er: 

Fiskeindustriens effekter på miljøet

Når bonden sår sin åker, vet han at jorda vil ligge der igjen også til neste år. Ved omtanke for jorden, ved vekselsbruk og tilførsel av næring, blir den heller ikke utarmet og død. Slik er det ikke for fiskeren. Hans håp er at det lekre kjøttet fremdeles kan skaffes ved å lure fisken inn i not og garn, line eller teiner.

En gang sto silda så tett at man kunne gå tørrskodd over Smedasundet i Haugesund. Brislingen var så villig at den hoppet rett i Bjellands hermetikkbokser. Julesild og frokostansjos ble nasjonalretter og mangfoldige er historiene om lofotfiskets fantastiske lønnsomhet.

Men hva skjedde? Fisken ble borte!

På Newfoundland ble 40 000 mennesker arbeidsløse over natta når torskefisket på Grand Banks kollapset i 1992. Etter over 20 år, har fisken fremdeles ikke kommet tilbake. Kanskje er naturen endret for godt? Og når en art blir borte, endres balansen i økosystemet. Andre arter tar over plassen i kretsløpet og ingenting blir som før.

Som ung var jeg stadig på fjorden med far og bestefar. Vi fisket ofte ute på «steingrunn» utenfor Langesund, der havfiskefestivalen arrangeres nå i våre dager. En av de mest eksotiske fiskene vi trakk den gangen, var den såkalte Bamblemakrellen. Jeg har det ikke bekreftet, men mener at dette var Makrellstørje, eller blåfinnet tunfisk. Fargene ligner på makrellen, og svømmeegenskapene er fantastiske. Makrellstørje er verdens største beinfisk.

Makrellstørje

Makrellstørjen er en av mange arter som nesten er forsvunnet fra Atlanterhavet, og de fiskene som kom til norskekysten var unge voksne fisker, 4-15 år gamle individer, på næringsjakt. På grunn av overfiske er makrellstørjen nå sterkt truet, og så få at den er blitt borte fra norskekysten.

Det er kansje ikke så mange som vet det, men langs norskekysten finnes det fler helt unike korallrev, særlig på dypt og kaldt vann. Da Statoil skulle legge rørledningen for gass fra Haltenbanken (Åsgard, Draugen, Heidrun mfl) til Kårstø, oppdaget de et 15 km langt rev utenfor Frøya. Det ligger i en forsenkning (Sularyggen) og fikk derfor navnet Sularevet. I 2002 oppdaget man Røstrevet utenfor Lofoten, som er 35 km langt og derfor verdens største kaldtvannskorallrevet man kjenner til i verden.

West Alpha var riggen som dumpet sement ved Sularevet
i 2010 på oppdrag for et oljeselskap

Det er ikke bare bunndekkende tråler som kan ødelegge korallrev, I 2010 fikk oljeselskapet Centrica tillatelse til å prøvebore i nærheten av Sularevet. De fant ingen olje, men dumpet 80 tonn sement i havet. KLIF så rødt, Greenpeace så blodrødt, men oljeselskapet slapp unna siden sement er et produkt av naturlige råstoffer.

Så hva er konklusjonen? At Lofoten både bevokter en fantastisk torskebestand og verdens største korallrev av sin type. At fiske og annen industri kan ha svært negativ innflytelse på økosystemene i havet, og at arter kan bli fisket bort uten skikkelig forvaltning.

La oss bruke ressursene i havet på en gjennomtenkt måte!

Kilder:
http://wwf.panda.org/about_our_earth/blue_planet/problems/problems_fishing/
http://forskning.no/hav-og-fiske-fisk-miljovern-naturvern-okologi/2008/02/modell-viser-dramatisk-utvikling-i-nordsjoen
http://www.dagbladet.no/2010/06/24/nyheter/miljo/olje/oljeboring/sularevet/12178185/
http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Regelverk-og-reguleringer/J-meldinger/Utgaatte-J-meldinger/J-81-2007
Wikipedia

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *