Helt siden den store Guiseppe Verdi sto i Kairo og dirigerte sin spesialskrevne opera om prinsesse Aida i 1871, har Europas samferdsel og handel hatt en spesiell grunn til å se mot Egypt. For å slippe unna en annen opera-helt, Den Flygende Hollender, var det et par år tidligere blitt mulig å forkorte reiseveien mellom Asia og Europa betraktelig, gjennom den 160 kilometer lange Suez-kanalen.

Det var lenge rolig i Egypt etter den arabiske våren, da president Mobarak ble styrtet. Mohamad Morsi, vant knepent det demokratiske valget som representant for Freedom & Justice Party, en politisk del av Det Muslimske Brorskap. Den som trodde dette skulle lede til varig fred i landet tok feil, for uroen har igjen blomstret opp, enda verre og villere enn det var i første runde.

Det er sterke krefter i sving i Egypt, og frontene står mellom Hæren og Det Muslimske Brorskap. Hæren støttes av minoritetsreligioner og liberalere, og de kontrollerer den viktige Suez-kanalen.

Suez-kanalen driftes av selskapet Suez Canal Authority, som har et vakkert hovedkvarter i britisk kolonistil langs kanalen i byen Ismailia.

Ironisk nok er dette den samme byen der det Muslimske brorskapet ble opprettet i 1928.

Vi skal ikke spekulere i angrepsmål for hærstyrkene, men det er et faktum at mange skjelver i buksene når de tenker på hva som kan skje dersom Suez Canal Authority ikke lenger klarer å vedlikeholde kanalen, eller hvis kanalen okkuperes. Oljeprisen på Brent-olje (nordsjøolje) har allerede steget betraktelig som en konsekvens. Daglig passerer 800 000 fat med arabiske olje gjennom kanalen, og dette vil få en lang omvei rundt Kappet, med påfølgende høyere fraktrate, om en blokkade skulle være et faktum.

Kanalen har vært blokkert tidligere, f.eks ved Suez-krisen i 1956. Det er ikke umulig at det kan skje igjen.