I denne første artikkelen om skipsfartens trusler mot menneskeheten skal vi sette fokus på skip og sykdommer. Skipene er friske nok, men det er utrolig hvor mye rart de drar med seg, hvor mye de skjuler mellom plankebordene og hvor mye uønsket som sniker seg med i lasten. Og selvsagt er det noe med selve konseptet sjøfart, det setter balansenerven på sterk prøve med påfølgende kvalme, grønne ansikter og roping på elgen over ripa.

Men en skarve sjøsyke er ingenting mot det som skjedde i 1349, da bakterien Yersinia pestis kom sjøveien med hanseatiske sjømenn til norskekysten. Den encellede mikroorganismen spredte seg via rotter, lus og lopper, og de smittede var ganske sikre på en grisete død noen dager senere. Svartedauden er en av verdensshistoriens verste pandemier, og pandemier benytter ofte sjøgående transport for å krysse verdenshavene.

Så, 200 år senere, skjer et av verdenshistoriens største oppdagelser. Genoveseren Christopher Columbus oppdager "India" på andre siden av Atlanterhavet. Med sine 3 skip, ankommer han det som nå er øya Hispaniola i oktober 1492. Det han ikke visste, var at med på lasset var mengder av smittestoffer som europeeerne var immune mot, men som den innfødte befolkningen på det nye kontinentet ikke kunne stå imot.

Noen historikere mener at så mye som 90% av den innfødte befolkningen avgikk med døden som følge av kopper, meslinger, tuberkolose og influensa. I 1517 var det bare 14000 mennesker av Arawak indianerne igjen, av den opprinnelige befolkningen på 250 000 mennesker. Dette er historiens verste pandemi, verre enn svartedauden, og verre enn alle andre pandemier i de 500 år siden den gang.

Utallige skip har lagt ut på ferden over Atlanterhavet siden den gang. Det første norske skipet het Restaurationen, var full av kvekere, og kom til New York i 1825. I disse hundreeårene var det mange sjømenn som led sterkt under mangelsykdommen skjørbuk. Vi vet nå at sykdommen skyldtes mangel på C-vitamin, og begynnelsen til slutten for dette fenomenet var i 1747, da skotten James Lind ga en sjømann en sitron. Mannen kviknet til som bare det!

Slaveskipene var ivrige kryssere av atlanteren, og heller ikke disse transportene var uten alvorlige smittsomme sykdommer. Dysenteri er en sykdom som smitter under dårlig hygieniske forhold, spesielt der mennesker lever tett oppi hverandre. Den fører til alvorlig diare, og senere til døden. Høy dødelighet. Blod, avføring, innestengt luft, dårlig vann, svette og feber, forholdene under dekk på et slikt skip var neppe spesielt hyggelige. Og slaveskipene sørget i tillegg for at nye kontinenter delte broderlig på nye smittsomme sykdommer på hver sin kant.

I våre dager er transporten på havet viktigere enn noen gang. Vi fortsetter å dele bakteriefloraer, vi transporterer uønskede dyrearter over havet uten å vite det, og vi samler store folkemengder ombord på stadig større fartøy.

Størst av dem alle er cruiseskipene.

Disse velferds-mastodontene, med spa-anlegg, shoppingmuligheter, michelin stjerner og norske kapteiner, frekventerer hvert hjørne av verdenshavene, men ikke uten at alvorlige smittsomm sykdommer følger i kjølvannet.

En bakterie som særlig har vist seg å være agressiv er Shigella flexneri. Dette er en bakterie som er resistant mot antibiotika, og som har brakt flere fotball-lag på sykehus de siste årene. Forskning viser at et cruiseskip har rikelig med toaletter for passasjerer, men de som lager all maten må dele på et minimum av våtromsfasiliteter. Særlig i kombinasjon med sjømat, seafood, oppstår det da kraftige infeksjoner med hissige, resistante bakterier. Kanskje ikke dødelig, men når tusenvis av passasjerer rammes, og sykehusene fylles med titalls pasienter etter hver tur, da er det ille.

Moralen er, skal du ombord på skip, så holder du øynene på horisonten, drikker forseglet flaskevann, unngår sjømat og sørger for god håndhygiene.

Og må du til rekka for å spy, tisse eller tømme deg på andre måter, husk å finne lovart (vindstille) siden. Det motsatte er så lite hyggelig at vi ikke tar det med her.

God tur!