Så er valget over, og vi gratulerer Erna Solberg med oppgaven hun har fått. Det kommer til å bli noen spennende uker mens de 4 borgelige partiene diskuterer statsrådkabalen.
Og dette er vi selvsagt også opptatt av, for med FRP i en såpass sterk posisjon, åpner det seg noen scenarioer som er verdt å dvele med. Det kan få store konsekvenser, om ikke fordelingen av statsrådposter blir gjort på en god måte. I vår verden av risiko derfinert som trusler OG muligheter, så har vi sett litt nærmere på dette, og konkluderer med at Ernas muligheter er mange!
Høyre er det suverent største partiet, og vil nok kreve halvparten av statsrådpostene, i tillegg til statsministeren. Dersom vi forutsetter at de 4 partiene BLIR enige om å gå sammen i regjering, så kan en fordeling av de øvrige postene se slik ut:

FRP: 5 statsråder

Venstre: 2 statsråder

KRF: 2 Statsråder

I mange sammenhenger fremstilles FRP's politikere og deres politiske ideer som idealistiske cowboyer med løskrutt. Noen av de radikale ideene er også programfestet. Politiske motstandere bruker argumenter som "uten rot i virkeligheten" og "umulig å gjennomføre".

et er lett å la seg rive med og underholdes av en slik harselas, men det ligger alvorligere grunntoner under, og det er her Ernas i dag våkner til sitt livs største og vanskeligste prosjekt. Som hun selv sa i sin tale til partiet i går kveld: "Det er nå arbeidet begynner".
Høyres slagord er "Nye ideer og bedre løsninger". Så langt har vi ikke fått følelsen av HVA disse nye ideene er, bortsett fra de grunnleggene forskjellene i en sosialistisk og borgerlig politikk. De mest tydelige nye ideene er det FRP som har lansert, og vårt spørsmål er hvordan Erna kommer til å navigere FRP fra en udetonert politisk bombe (som vi ante konturene av i Siv's brøl til Jens) til å bruke deres radikale ideer i en konstruktiv regjering.
Derfor, hvilke ministerposter er det utenkelig at Fremskrittspartiet får?
Kulturministeren: Å fordele denne posten til FRP vil bety en dramatisk reduksjon i statlige midler til kulturlivet. Viktige institusjoner som Den Norske Opera og Ballett, Nationalteateret, NRK og Kulturskolene vil kunne bli tvunget til alternative finansieringsordninger, med påfølgende redusert tilbud.

Bistandsministeren: En bistandsminister fra FRP er nærmest utenkelig, ettersom bistand ønskes redusert til kun akutt nødhjelp.
Finansministeren: Den største kritikken mot FRP's politikk har vært at de økonomiske konsekvensene ikke er tilstrekkelig gjennomtenkt. Hva koster det egentlig å gjennomføre FRP's politikk. Finansministeren er en posisjon som må fylles med mer troverdighet, om vi ønsker å fortsette vårt lave rentenivå.
Kommunal og regionalminister: En av de kjepphestene vi oftest har hørt om i valgkampen, er reduksjonen i byråkratiet. FRP er for en dramatisk reduksjon i antall kommuner, og selv om mange deler deres generelle syn på kostnadsnivå i offentlig forvaltning, vil en rask nedbyggingstakt kanskje ikke falle helt i god jord.
Like viktig, hvilke ministerposter tror vi det kunne fungert godt med en FRP statsråd?
Helseminister: Helse, og ikke minst eldreomsorg har vært en kjernesak for FRP i mange år, og er det området der partiet har størst troverdighet. FRP i en slik post, ville tilført mye god energi og blitt deres prestisjeposisjon.
Samferdselsminister: FRP har kjempet iherdig for statlig finansiering av utbyggingsprosjekter, og vil bruke av oljefondet til dette formål. Deres ideer kan bidra til at prosjekter realiseres raskere enn den nåværende Nasjonal Transportplan tilsier.
Justisministeren: Selv om en av kjernesakene til FRP tradisjonelt sett har vært redusert innvandring, så er dette kun en liten del av ansvarsområdet til denne ministeren. Nasjonal beredskap, kampen mot organisert kriminalitet, styrking av politiet og nivået på straffeutmåling er viktige saker som kan overskygge de mer urealistiske ideer i FRP's program om norske fengsler i utlandet for utenlandske straffedømte og lignende.
Oppsummert opplever vi altså, at Ernas muligheter er mange. Ved å bruke de allierte partiene på riktig og balansert måte, kan hun faktisk gjennomføre sitt eget slagord om "Nye ideer og nedre muligheter". Vi har i denne bloggen kun sett på FRP's politikk, men tilsvarende øvelser kan gjøres også for Venstre og KRF.
Så får vi lene oss tilbake og se hva utfallet av de spennende forhandlingene blir.

PS! Innlegget er skrevet helt partipolitisk nøytralt, og representerer ikke forfatterens egen stemmeseddel