Siden vi er inne på dette med ulykker, så er 6. juli 2013 en tragisk dag. Samme dag som Asiana Airlines styrtet i San Fransisco, hendte det en mye større ulykke i Quebec i Canada. Et godstog med 72 vogner fulle av råolje tok fyr midt i den lille byen Lac-Megantic og minst 50 personer døde. Og selvsagt utløser en slik ulykke en debatt, som denne gang strekker seg helt opp til topp politisk nivå.

Hva skjedde?

Toget var på vei fra oljefeltene i New City, North Dakota i USA, til Irving Oil Refinery i Saint John, New Bruinswick. På grunn av landegrensene går linjen mellom disse to stedene inn og ut av USA og Canada et par ganger på veien, og blant annet gikk toglinjen gjennom utkanten av Montreal, der denne lille byen ligger.

Selve toget besto av 5 dieseldrevne lokomotiver, en buffer vogn, og så 72 tankvogner av typen DOT-111, alle fulle av råolje.

Toget ble operert av en ingeniør, som om kvelden den 5. juli parkerte toget 12 kilometer utenfor byen, mens han gikk for å sove på et hotell i nærheten. Han fulgte standard prosedyre, og stengte ned 4 av de 5 lokomotivene. I løpet av nattetimene, rykket brannvesenet ut for å slukke en brann på toget, og i den forbindelse slo de av motoren på det siste lokomotivet. Dette medførte at kompressoren til luftbremse-systemet ble slått av.

Toget skulle nå hatt 11 manuelle håndbrekk til å holde toget stille, og her oppstår det første store spørsmålet. Hvor mange av disse manuelle håndbrekkene hadde ingeniøren strammet før han gikk og la seg?

Fra der hvor toget sto, var det slak nedoverbakke hele veien inn til byen, og når toget etterhvert løsnet, stoppet det ikke før det sporet av midt i sentrum av byen Lac-Magantic. Her hadde toget opp mot 100 km/t og veltet derfor over på siden i en venstresving.

Det var ikke bare at vognene i seg selv tok fyr og eksploderte. Det var en enorm mengde råolje involvert, og den fløt utover i byen, ned i kloakksystemet mens den brant, sog slik spredde brannen seg til halve byen, også innenfra. Store mengder råolje fløt også ut i elven Chaudiere og fløt hundre kilometer nedover elven før det ble stoppet av barrierer.

Hvorfor skjedde det?

Når vi leser artikler om ulykken, så er det en rekke fohold som blir diskutert.

Håndbrekkene; Ingeniøren på toget hevder at han satte på alle 11 håndbrekkene, men han er blitt suspendert uten lønn fordi det såes tvil om dette er sant. Dette er konkrete ting som Transportation Safety Board of Canada (TSBC), som etterforsker ulykken, ønsker å dokumentere ved åstedsgranskning.
Hvis dette er sant, kan det avdekke mangelfulle rutiner, eller en ansvarsløs kultur blant selskapets ansatte.

Ingeniøren som var alene om å håndtere toget; Selv om det åpenbart er en stor risiko å la en slik miljøfare som et slikt langt tog være ubemannet og ubevoktet, hadde selskapet MMA fått denne tillatelsen for å redusere bemanning og kostnader. Den samme tillatelsen er bare gitt ett annet sted, og det blir vel ingen overraskelse at denne tillatelsen trekkes tilbake...

Svake tankvogner; Tankvognene av typen DOT-111 var kjent for å ha et svakt design, og utsatt for lekkasjer og eksplosjoner. I kjølvannet av en etanoleksplosjon i Illinois for bare et år siden, fikk vogntypen gjennomgå for sitt svake design og nyere versjoner av tankvognen kommer derfor med et sterkere skall.

Manglende kontroll fra myndighetene; Det høres utrolig ut, men Canada's jernbaner har opplevd en dramatisk økning i råolje transport, fra 500 vognlaster i 2009, til 140 000 i 2013. Og samtidig med denne økende trenden, blir bevilgninger til Transport Canada, kuttet med 30%. Dette fører selvsagt til at de fleste transporter får for dårlig tilsyn, og det skaper grobunn for unnlatenheter fra selskaper som tenker profitt fremfor sikkerhet og miljø.

Planlegging av oljetransport; Den virkelig store debatten våkner til live her, for det kan synes som at den store motstanden mot rørgater for transport av olje og gass, har presset mer og mer av denne transporten over på vei og jernbane. En rørgate kan være et forhatt symbol på det mange "grønne" aktivister kaller skitten produksjon, særlig hvis oljen kommer fra tjæresand eller skifergass produksjon.
Helt konkret får Obama på pukkelen fordi hans administrasjon nøler med å anbefale utbygging av Keystone XL rørledningen fra tjæresanden i Alberta og til oljeraffinerier i Texas. Dette ville nemllig vært en alternativ rute for råoljen fra North Dakota!

Uansett om det dreier seg om rørledninger eller togtransport, planlegging av samfunnets beredskap mot ulykker kan ikke nedprioriteres. Da er det ikke veien å gå, å kutte ned på tilsyn og kontroll. MMA har kanskje gått fra å være toglegende til skurk i denne saken, men etter vår mening er det heller ikke tilrettelagt godt nok for sikkerhet fra myndighetenes side.