Etter terrorangrepene på Oslo og Utøya, virket det helt klart for oss at det fremkom en stor kompetanseforskjell mellom de riskovurderinger som var gjort for de to rammede områdene.

I regjeringskvartalet var det identifisert en fare for terroranslag, og det var gjennomført flere øvelser på nettopp dette. Dette er jo ikke helt unaturlig, siden vi snakker om maktens korridorer i et av verdens rikeste land.

I Hole kommune hadde man derimot gjennomført en risko og sårbarhetsanalyse, men her var det ingen som hadde vurdert noen stor risko med sommerleiren på Utøya. Politiet i kommunen hadde kun vurdert risko omkring enkeltpersoners besøk på øya.

På kommunens hjemmesider oppgis dokumentet "Risiko og sårbarhetsanalyse" å ha status "ikke ferdig". Ut ifra de opplysninger vi har, så forstår vi det slik at dokumentet er ferdig, men er enten:
* ikke ferdig politisk behandlet
* godkjent, men ikke publisert
* tatt bort fra nettet i etterkant av katastrofen

Vi fremfører derfor en påstand om at det i mange norske kommuner finnes en risiko og sårbarhetsanalyse med store hull og mangler. Dette er urovekkende.

Vi siterer direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin veiledning til kommunene:

"Alvorlige ulykker, ulykker og svikt i samfunnssviktige systemer avslører ofte at samfunnet ikker er godt nok forberedt på å håndtere en vanskelig situasjon tilfredsstillende. Selv mindre forstyrrelser resulterer ofte i vesentlig tap for enkeltpersoner, miljø eller virksomheter. Med enkle midler kunne slike situasjoner vært unngått" Se mer på denne linken:

http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/Tidligere/Andre/risiko_saarb-analyse.pdf

Direktoratet indikerer dermed at det er mangelfull utarbeidelse av slike analyser i mange kommuner.
Vi har også funnet at Fylkesmannen i Buskerud i et tilsyn i 2009 kritiserte kommunen for å ikke bruke sin ROS-analyse aktivt i planleggingen av kommunal beredskap.

Nå er det ikke sannsynlig at et bedre risko og sårbarhetsanalyse i Hole kommune ville bedret situasjonen rundt skytedramet 22. juli direkte. Det er heller ikke meningen å kritisere det arbeidet som er gjort med en slik plan. Men, vi mener at en forbedret analyse kunne hatt følgende indirekte fordeler i situasjonen som oppsto:
* Det kunne vært gjennomført treninger på håndteringer av raske evakueringer fra Utøya
* Kommunens brannvesen kunne hatt en hurtiggående båt i beredskap
* Tilførselsveien til fergeleiet ved Utvik kunne vært forbedret

I ytterste konsekvens kunne man sagt at å isolere en slik profilert folkemengde på en liten øy med dårlig ankomstmuligheter ikke burde vært gjennomført.

Vi ønsker at det i etterkant av denne tragiske hendelsen settes mer fokus lokalt i kommunene på utarbeidelse av grundige risikoanalyser, som også evner å tenke "utenfor boksen", samtidig som den ivaretar kommunenes behov for planlegging av beredskap. Slike analyser krever øket kompetanse, noe myndighetene bør sette krav til i forbindelse med utarbeidelsen.

Bare på dette grunnlaget tror vi at det er mulig å kunne tilføre mer åpenhet, mer demokrati og skape et tryggere samfunn.

Selve kravet til risiko og sårbarhetsanalyse fremkommer i Plan- og Bygningsloven paragraf 4-3 (relatert til utbyggingsprosjekter) og ikke minst i Lov om kommunal beredskapsplikt paragraf 14:

"Kommunens plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at de inntreffer og hvordan de vil påvirke kommunen. Resultatet vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko-og sårbarhets-analyse".
Videre i paragraf 15:

"Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter § 14 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media." Videre er det utarbeidet en håndbok i kriseberedskap for kommunene:
http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/Tidligere/Andre/systematiskarbeidikommunene.pdf

I ingen av lovene eller veilederne nevnt over er det stilt krav til hvilken kompetanse som skal kreves i kommunene for å gjennomføre en slik planlegging. Derimot ser det ut til at direktoratet satser på at veilederne alene skal kunne gi politikere, byråkratere og ansatte i kommunen hjelp nok til å utføre dette viktige arbeidet.

Noen kommuner setter bort jobben til profesjonelle partnere, slik som Rambøll og lignende konsulentfirmaer. Her er det grunn til å tro at kompetansen på risiko er mer formell.

Kompetanse på risiko kan oppnås med diverse universitetsstudier, bla ved universitetet i Stavanger, der Terje Aven har vært en ledende kompetanseskikkelse i mange år. Det er også mulig å sertifiseres som internasjonalt godkjent risikoleder. Dette styres bla av fagorganisasjonen NFKR, Norsk forening for Kvalitet og Risikoledelse.