Norge og tunneller - en skandalehistorie?

!
6.8.2013
5 min lesing
 Norge og tunneller - en skandalehistorie?

Gårdagens ulykke i Gudvangen-tunnellen er bare enda en sørgelig nyhet i debatten om sikkerhet i norske tunneller. Samtidig som nødetatene og eierne skriker om behov for bevilgninger, så settes det bare til side omlag halvparten så mange midler som trenges.

Det finnes omtrent 1000 vegtunneller på riks- og fylkesveinettet i Norge, med en samlet lengde på omtrent 800 kilometer.Vedlikeholdet av disse tunnellene er dyrt, opp til 2,5 MNOK pr kilometer pr år for de mest trafikkerte vi har.

Statens vegvesen har regnet ut at behovet for drift og vedlikehold alene er på 800 MNOK pr år, samt et rehabiliterings- og oppgraderingsbehov på 2000 MNOK pr år. Dette er betydelig høyere enn det som er gjengitt i Nasjonal Transportplan, og viser i klare tall hva forfallet er i norske tunneller.

Ulykken i Gudvangtunnellen 5.08.2013
Igjen er det med lastebil det skjer! En semitrailer fra firmaet DSV, et stort internasjonalt fraktselskap, med polsk sjåfør, sto i full brann etter at motoren "eksploderte". Situasjonen som oppsto var kaotisk, og ikke alle kjøretøy klarte å kjøre for egen motor ut av tunnellen. Folk som seg ut på beina, fulle av røyk og sot og med pustebesvær. Så langt ser det ut til at ingen er alvorlig skadd, takket være god innsats fra redningspersonell (og litt flaks).


Prosjekt "moderne tunneller"
Statens vegvesen har et internt prosjekt, der en ny standard for veitunneller beskrives. Den nye standarden ser ut til å få betydelig mer sikkerhetsutstyr enn tidligere, noe som er veldig bra. MEN, det skinner tydelig gjennom i prosjektrapporten, at det er vedlikeholdskostnadene som har fokus. Risiko for storulykker og beredskap er ikke nevnt i rapporten i det hele tatt.

Digitalt nødnett
Selv om redningsarbeidet i Gudvangen gikk bra denne gang, så viste den litt av sårbarheten med overgangen til det digitale nødnettet. Redningsetatene i Hordaland og Sogn & Fjordane vil riktignok få sendere i de lengste tunnellene, men det finnes også mindre tunneller med stort ulykkespotensiale, såkalte særskilte brannobjekt, slik som Jernfjelltunnellen mellom Gulen og Masfjorden, som ikke vil få dekning etter omskiftingen.

Svakhetene med investeringen det nye digitale nødnettet dukker opp igjen og igjen, og selv om hensikten er god, så er det ikke bra at man ikke fullfører investeringen i større grad.

Hva bør forbedres?
Først og fremst mener vi at det er viktig å fortsette å ta tak i problematikken rundt trailere, spesielt de utenlandske som kommer hit uten tilstrekkelig utstyr, og uten å være tilstrekkelig vedlikeholdt. En sunn og frisk motor eksploderer ikke bare sånn helt tilfeldig inne i en lang tunnell.

  • Alle utenlandske trailere bør gjennomgå en vedlikeholdssjekk på grensen, og er det ikke bra nok, så får de ikke lov å fortsette inn i Norge
  • Alle utenlandske trailere bør utstyres med ID-brikker og GPS. Risikofylte passasjer kan da reguleres automatisk når brannobjektene nærmer seg.


Så mener vi at prosjekt "Moderne tunneller" og tilhørende nye standarder for veiutbygging bør bli betydelig strengere i forhold til ulykkesrisko. RAMS prinsippet bør brukes til å klassifisere hvilke veistrekninger, tunneller og broer som skal ha det strengeste sikkerhetsutstyret. Rent konkret betyr det f.eks:

  • Gamle kritiske veitunneller som Gudvangen må utbedres med oksygen-lommer
  • Automatisk skilting av omkjøring for lastebiler med farefull last bør installeres
  • E16 fra Fagernes til Voss bør vurderes stengt på dagtid for semitrailere


Satsingen på jernbane bør økes betraktelig, slik at mye av godstrafikken kan flyttes over på tog.

Skandale eller ikke?
Med tanke på veibygging i Norge, og utfordringene vi har med dette sammenliknet med andre land, skal vi være forsiktige med å kalle norske veier og tunneller for en skandale. MEN, vi er langt fra ferdig med debatten om hvor mye vi er villig til å investere for å kunne ferdes trygt på våre landeveier.

Vi er glade for at RAMS og ROS analyser i større grad blir brukt som beslutningsverktøy under planlegging og utbedring av veisystemet vårt, men til syvende og sist er pengebruken en politisk sak.

Som risikoanalytiker og samferdselsengasjert person, gir jeg min stemme til et parti som tar tak i disse utfordringene. Herved er oppfordringen gitt!



Kilder:

  • Nyhetsoppslag nrk.no
  • Forslag til helhetslig strategi for Moderne Veitunneller, Statens vegvesen 2011

Blog image