Vi har med stor interesse fulgt med på presentasjonen av rapporten fra 22. juli kommisjonen. Innholdet og anbefalingene i denne rapporten skal vi ikke omtale, men vi synes den setter fingeren på noe som vi profesjonelle kvalitet og risk fagfolk møter hver dag i vår bransje.

Det er noe med kulturen, noe grunnleggende feil med hele måten måten vi forholder oss til fakta på. Det vil si, hvordan vi evner å ta inn over oss opplysninger, forstå konsekvensene av dem og deretter anstrenge oss det lille ekstra for å forhindre at det skjer igjen. Kort oppsummert og illustrert kan vi si at dersom vi anser er rapport for å være slutten, da er vi ute å kjøre!

Alexandra Bech Gjørv og hennes medarbeidere peker på at både Politi og andre offentlige instanser har mottatt rapporter om manglende sikkerhet, gjennomført risikoanalyser og laget planer, slik at alt formelt sett kan ha virket å være i orden. MEN, med holdnigen om at rapporten er slutten, så oppstår de store sikkerhetshullene ganske umiddelbart.

Det er ganske utrolig at det går an at man får informasjon om store usikkerheter, og dermed bli fornøyd med å sitte på denne informasjonen uten å utbedre det hele! Dette er ansvarsfraskrivelse, men dessverre så vanlig både i store og mindre sammenhenger. Rapporten er betraktet som slutten, og havner i arkiv B (skuffen til sjefen).

Norge er i et land som flyter i komfortsonen. Vi har fått for mye gratis. Når vi slurver med sikkerheten, så er vi reddet av at vi for det meste opplever at landet vårt er fredelig. Når vi ikke låser ytterdøra eller sykkelen, eller lar anleggsutstyr bli stående i en grøftekant til arbeidet gjenopptaes neste dag, så blir det ikke stjålet fordi vi for det meste er ærlige mennesker her i landet. Komfort-politikk på sitt beste.

22. juli rapporten bær være det endelige skuddet for baugen for komfort-politikken!

Breivik er ikke den første varselet. Vi har historier som:

* Arne Treholt - den betrodde politikeren som var litt for mye kompis med KGB
* Souhaila Andrawes - den palestinske kvinnelige flykapreren som ble løslatt of lever i frihet i Norge
* Mullah Krekar - arabisk terrorleder som nyter sitt gode liv i Norge
* NOKAS saken - der man visste at ranet ville komme, men gjorde ingenting

Å ta tak i de enkle tingene, mens det brenner under føttene. Å avsile myggen, men å sluke kamelen. De straffer folk for å kjøre i 100 i en 90-sone, men nøyer seg med å overvåke en terrorist kun i kontortiden. Å ta tak i vanskelige forhold kan man bare klare hvis man anser en rapport for å være begynnelsen. All informasjon man mottar bør være utgangspunkt for neste skritt. Forhåpentligvis er ikke 22. juli rapporten en ende, men en begynnelse.