I dagens VG kan vi lese et intervju med Guro Ranes i Statens Vegvesen. Det kommer frem i intervjuet at antallet drepte i trafikken er gått betydlig ned de siste 40 år.

Artikkelen er en god dokumentasjon på hvordan risikobasert ledelse kan fungere.
1. Risikoscenarioet er velkjent
2. Det er klart definert hva som er akseptabel risiko
3. Sannsynlighet og konsekvensene kan kvantifiseres, dvs måles med tall (statistikk)
4. På bakgrunn av risikobildet, er det tatt beslutninger om aksjoner
5. Resultatet av aksjonene gir utslag på statistikken og kan dermed verifiseres.
I slike saker som artikkelen beskriver er det alltid mange meninger. Vi bør gjøre slik, vi bør gjøre som dem, vi bør bygge dette, osv. Alt dette er vel og bra, men det eneste som betyr noe i risikoens verden er dokumenterte resultater.
Dessverre er ikke alltid resultatene like lett å dokumentere på forhånd.
En beslutningstaker er avhengig av beslutningsstøtte, og kan derfor heller velge å stole på en forholdsvis god statistikk enn å lete etter optimaliserte løsninger som kanskje gir mange ganger bedre effekt.
Slike psykologiske effekter er det som gjør arbeidet med risiko interessant!

Avisartikkelen finnes på denne linken:

http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=10024610