Vinningskriminalitet

Riskosport #5: Å eie en Stradivarius

!
16.8.2013
5 min lesing
 Riskosport #5: Å eie en Stradivarius

Det er ingen musikkinstrumenter som er like sagnomsuste og verdifulle enn en Stradivarius. Den italienske fiolinmakeren Antonio Stradivari fra Cremona må ha vært tidenes håndverker, for selv etter 300 år er hans kunstferdige fioliner med verdens beste fiolinlyd, fremdeles i stand til å fremkalle tårer hos fiolinister og tilhørere.

Det er selvsagt en Stradivarius som var inspirasjonen til den vakre filmen "Den røde fiolinen", som i 1998 skildret hvordan menneskenes tragedie var knyttet til musikken fra instrumentet. Den "ekte" inspiratoren er den røde fiolinen Red Mendelssohn, som eies av etterkommerne av komponisten Felix Mendelssohn.

Blog image

Fiolinen Ole Bull, bygget av Antonio Stradivarius i 1687

En rekke kjente fiolinister eier eller låner en Stradivarius. Ofte får konsertmesteren i kjente orkestre lov til å disponere en slik verdigjenstand, slik som f.eks vår egen Elise Båtnes, som er konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester. Hvilket betyr at jeg har SETT en Stradivarius. Jippi.... Elise spiller på fiolinen Arditi, bygget i 1689.

Ole Bull ikke bare eide en Stradivarius, han har fått en oppkalt etter seg. Stradivariusen Ole Bull er i dag utstilt i Smithsonian museet for Amerikansk historie i Washington DC som en del av såkalte Axelrod kvartetten, bestående av 4 Stradivarius instrumenter.

Andre kjente eiere av en Strad er Anne Sofie Mutter, Joshua Bell, Frits Kreisler, Itzhak Perlman, Nicolo Paganini, Nigel Kennedy og Barbara Penny.

Med en prislapp på inntil 100 millioner kroner, sier det seg selv at en Stradivarius er et yndet mål for vinningsforbrytere. Rekorden for salg av en Stradivarius tilhører Lady Blunt, en fiolin som er i tilnærmet original stand, kanskje best bevart av alle Strad'er, da den for det meste har vært eid av samlere og ikke blitt spilt på. Damen ble solgt på auksjon i London for 9,8 millioner britiske pund i 2009. Kjøperen var Nippon Music Federation, som er soleklart det selskapet som eier flest slike fioliner.

I filmen "Den røde fiolinen" er det en gruppe sigøynere som graver opp en grav for å få tak i fiolinen. I virkeligheten er et helt dusin av Stradivariuser enten stjålet og borte, eller stjålet og gjenfunnet. Faktisk er det eksempel på at en fiolinist som fikk låne en Strad, glemte den på taket av bilen sin en dag han kjørte til øvelse! En heldig finner fant den senere i veikanten på motorveien!

Den siste kjente slik historie, er historien om den koreanske fiolinisten Min-Jim Kym, som en dag i 2010 satt på en kaffebar utenfor Euston stasjon, da hennes Stradivarius, som hun eide selv, ble stjålet. Fiolinen har ikke noe offisielt kallenavn, men ble bygget i 1696. Tre år etterpå, nå i sommer, klarte britisk politi å spore opp fiolinen hos en kjeltring, og den koranske damen fikk hjertebarnet sitt tilbake.

En kjapt søk på Min-Jim Kym i Spotify gir meg flere innspillinger med den unge damen, bla Sarasantes Carmen fantasia, som nå ligger i min spilleliste "Klassiske Favoritter". Tonene fra denne innspillingen nytes med andakt, når man kjenner den spesielle historien til hennes instrument.

Blog image

Min-Jim Kym, som mistet sin kjære Strad i 2010, men fikk den igjen 3 år senere