En obligasjon er definert som et rentebærende gjeldsbrev som forteller at en part skylder en annen part penger. Slike dokumenter utstedes vanligvis av banker, stater eller enkeltpersoner.

Når en obligasjon kalles for høy-risiko, spekulativ, eller "søppel", skyldes det at det er foretatt en kredittvurdering av obligasjonen, basert på sannsynligheten for at låntakeren er i stand til å betjene lånekostnadene. Kredittvurderingen er en finansiell indikasjon for potensielle investorer om det lønner seg å investere i dem.
A: sikker investering
B: spekulativ investering
C: høyrisikoinvestering
D: total fiasko mest sannsynlig
Dersom kredittvurderingen er C eller lavere, regnes de som høyrisiko.
Høy-risiko obligasjoner kan settes sammen som finanseringspakker til mulige investorer, helst i sammenheng med en eller annen form for sikkerhet. Dersom denne sikkerheten er av en litt tvilsom karakter, for eksempel basert på flytende markedsandeler eller såkalt subprime pantsettelser, kalles investeringspakkene for "tixic debt" eller giftig gjeld. Det var dette som felte banken Lehman brothers og dermed innledet finanskrisen i 2008.
Fordelen med høy-risiko obligasjoner er at de er rimelige å overta, og kan gi god gevinst dersom låntakerens kredittverdighet stiger og man allikevel er i stand til å betjene gjelden.