Fyrverkeri og betraktninger rundt konstitusjon

Da vi var på vei hjem fra en 3 timers middag i Mestre i går, sprang plutselig fyrverkeriet til værs fra flere hold. En knakende god avslutning på Republikkens dag, selv om de triste værforholdene skjulte den visuelle gleden av krutt og pyromider.

Dog konstaterer vi, etter en aftens betraktning av folkelivet, at det ikke er noen helhjertet feiring av dagen. Spørsmålet om nasjonens nikkedukke er en president eller en konge er åpenbart ikke spesielt interessant, så lenge man kan leve sitt liv i fred og ro. Så ble da spørsmålet avgjort ved folkeavstemning den 2. juni 1946, der det såvidt tippet i presidentens favør.

Vi lever kanskje litt utenfor de mest brennende nasjonale power-stations her i Venezia. Folk her snakker sitt eget språk og vil vel helst fortsette sin 1000 årige historie som egen bystat. Eller til nøds være med på å frigjøre Nord-Italia fra Sør-Italia, og derved skille forretning og mafia, penger og skurkestreker og kanskje vått klima fra tørt klima?

Til helgen skal jeg til Sør-Italia, så da får vi kanskje se dette fra et annet synspunkt?