Perseren som nesten døde

Redningsflåte trening i svømmehallen på Kish Island

Vi ble hentet av en van og kjørt til svømmehallen. Jeg husker godt hvordan den ene rundkjøringen forsøkte å overgå den andre med større og mer spektakulære statuer, monumenter eller sjeldne trær. I hver rundkjøring sto det noen og vannet plantene med vannslanger fra lastebiler med vanntanker på planet. Langs veien så det ut som vi var i tropene. Sannheten var mer brutal, vi var i ørkenområdet i den Persiske Gulf.

Dette er Iran, men også her finnes det innendørs svømmehaller. En av disse lå langt utenfor byen, nesten helt borte i det arabiske kvarteret. Det var hit vi var på vei, for Kish Island Safety Training Center skulle ha svømmetrening og redningsflåtetrening med oljearbeidere fra gulfen.

Her trener oljearbeiderne på livredding i sjøen. Det viste seg å være nyttig på dette kurset, bokstavelig talt.

Jeg fikk være med som bisitter på kurset, men det var like før jeg ble våt selv, for midt i undervisningen, ble det plutselig alvor. En av iranerne på kurset taklet tydeligvis ikke svømmingen, for plutselig lå han på bunn av bassenget uten å røre seg. Dette oppdaget en av de norske instruktørene, som lynraskt dykket ned og hentet mannen opp.

Siden jeg ikke hadde noen funksjon i selve opplæringen, så ble det meg som fulgte mannen på sykehuset for sjekk i ettertid. Det feilte ham ingenting, men meg satt det en støkk i. Det er så fort gjort at noens stolthet kommer i veien, og man hopper uti selv om man vet at svømmerferdighetene er lik null.